Uten tvil, Sindy, mine absolutte favoritter i nye kjoler basert på mønster fra en original topp. Dette er min barndoms dukker, og hjelpes så lyst jeg har til å ha mange flere og samle, samle…
Så her er derfor en nyinnkjøpt dukke ikledd en kjole min mor sydde på 80-tallet, en kjole jeg pyntet litt på i høst. Fikset gamle sømmer, satt nye strikk i ermene, klippet ut halsen og sydde på bånd.
To C2C-tepper på 70X70cm bestående av alt restegarnet jeg hadde. Det var utrolig kjekt å bare dele garnet mellom varme og kalde farger, og vips ble det to hele tepper.
 |
 |
Du vet den populære “Willowruta”? Vel, her ble den til et helt lite teppe på 50X50cm.
Så kom dukkehuset hjem, og fikk litt møbler og ble faktisk lekt med også. Men nå går hodet i spinn, for jeg må jo legge gulv tapetsere vegger, legge tak, male, legge strøm… Å, det kommer til å ta tid, men hjelpes så gøy det skal bli!
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
“Dere må komme å se, ser dette greit ut, jeg er nesten ferdig!” sa han i telefonen, og vi dro for å se på dukkehuset. Det var slettest ikke slik skissen jeg hadde sendt ham, det var ganske så mye mer!
Det målte 1,2m X 1,5m og hadde en bredde på 40cm.
WOW!
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Det startet omtrent som dette:
– Pappa, kan du lage et dukkehus til barnebarnet ditt?
– Ja!
(Forskjellige bilder av hus fra googlesøk bli vist fram i scala 1/12)
– Nei altså, til Barbie, må ha skala 1/6, det holder lenge med en enkel bokhylle med trapper og døråpninger i.
– Send ei skisse!
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
Jeg har leita i tre år etter en vakker dukke av god kvalitet som har Downs syndrom. Jeg hadde flere ønsker for hvordan dukken skulle være:
1. Den skulle ha pene trekk og lite fokus på tungen.
2. Den skulle være i helplast slik at den tåler å bade.
3. Hvis den hadde hår så skulle håret være plugget. Parykker er lette å dra av og tåler lite vann.
Så, da startet jeg å lete som en gal og kom fram til at det faktisk ikke fantes noe særlig å velge mellom. Og det jeg fant ble enten ikke produsert lengre, eller så var villigheten til å sende til Norge svært lav, og det jeg fant stod rett og slett ikke til kravene på lista mi.
Først ute var den tyske Hest of Europe med sine dukker. De hadde mange å velge mellom og selges til og med her i Norge på www.helsesosterbutikken.no, men disse dukkene manglet de to første punktene på lista mi. De hadde ikke de peneste trekkene og noen av dem hadde mye fokus på tunga. De hadde og stoffkropp, noe som var et absolutt nei, nei!
Den neste på listen var fra Downi Creations, men den hadde stoffkropp og ble ikke produsert lengre.
OK, da oppdagde jeg Dolls For Downs (http://www.dollsfordowns.org/), den dukka hadde alt, men gjett hva, den produseres ikke for øyeblikket.
Også, endelig, i vår fant jeg Toyse fra Spania, den hadde alt! Problemet var å finne noen som faktisk ville selge og sende den til meg. Og jeg måtte til La Meva Casa i Australia for å få tak i den. Herlig! Det tok to uker fra avtalen om kjøp og innbetaling var gjort til den lå i postkassen min.
http://la-meva-casa.com.au/for-the-kids/down-syndrome-dolls/
Se så fin den er! Og jo, den skal lekes med og kanskje både tegnes på og klippes av ei lita jente med blå øyne, som har samme ansiktstrekk som dukka.
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Min far har laget dukkehus til jentungen min. Jeg sa vi trengte en bokhylle med trapper og dører i, men det ble så mye, mye mer! Jeg tror dette dukkehuset må bli en egen kategori etter hvert som det skal innredes og ferdigstilles.
Foto: (C) Hildegunn Marcussen
